Rotter og ladymenn
Kineserne i flertall, indere og malayere er de to store andre folkegrupper. Men i motsetning til Singapore, har byen ikke endret seg nevneverdig siden jeg første gang var her for over 20 år siden. 
De travle kinesergatene er ikke revet, rottene titter fortsatt fram bak søppel og matavfall (du rekker bare å se halen - de er fortsatt for raske), og lady-mennene prøver nå som før å kapre turister etter mørkets frembrudd. 
Som enslig turist som liker å vandre gatelangs, har jeg gjentagne ganger vært objekt for deres tilnærmelser. I går mente en at han kunne tilby langt bedre service og nytelse enn en kvinne. Jeg prøvde aldri å finne det ut.
Det Singapore mangler av sjarm og atmosfære, har Penang til fulle.
To ting er imidlertid endret: Penang har fått bro til fastlandet, og det er merkbart færre sykkel-taxier, rickshawer. 
Begge delene henger selvsagt sammen med de siste tiår med velstandsutvikling i Malaysia. Her tjener gjennomsnittsborgeren fire ganger så mye som i Indonesia, samtidig som prisnivået ikke er så mye høyere. Landet har underskudd på arbeidskraft, nå er det bare de som er for gamle til å finne annen jobb som gidder å transportere folk og pengekresne turister med muskelkraft.

Backpackers Paradise og norsk konsulat
For ryggsekkturister i denne del av verden, er Penang meget "good value". Mesteparten av tilbudene er sentrert i Lebuh Chulia, backpackergata. 
Her får du eget rom i enkle hoteller for 30-40 kroner natta, gastronomiske utskeielser for 10-20 kroner (og også verdens billigste BigMacer), øl til overkommelige priser, internett-forbindelse til 2 kroner timen, billige klær og stoffer samt mye fristende foto- og audioelektronikk 20-40% rimeligere enn hjemme.
Dessuten: Uttallige reisebyråer med god service og gunstige priser for de som vil videre: Til Kuala Lumpur, 5 timer unna med luksus-buss, koster det under femtilappen. 
Til Bangkok koster togbillett og soveplass under 200 kroner for den drøye 20 timers reisa. Og til den store indonesiske øya Sumatra, eller til et annet malaysisk ferieparadis – Langkawiøyene – går det raske passasjerbåter.
Men Penang har også mye kultur å by på, bl.a. det gamle engelske fort Cornwallis og flere templer. Bl.a. et såkalt snake-tempel der du kan bli fotografert med de giftigste slanger rundt halsen din - på eget ansvar. Slangene skal være bedøvet, og for sløve til angrep, men hvem veit? 
Mange kommer hit for å handle gull, edelstener, batikk og antikviteter.
Ikea får visstnok sine Malaysiapotter fra Penang. 
Norge har visekonsulat her, og mange norske firmaer, bl.a. Jotun og Viking-Askim, har lenge vært etablert i Penang.
Jeg er her kun i transitt. Ankom på onsdag kveld etter fly fra Surabaya til Kuala Lumpur, og så  buss derfra. Imorra drar jeg videre til Asean-messe i Bangkok, og noen dager etterpå til Kinas store høstmesse i Guangzhou, Canton.

Muslim-light og Store Satan
Å komme fra Indonesias uorganiserte sjarm, til Malaysias effektivitet, er en overgang. Landene har omtrent samme språk, begge har store naturresurser, begge er såkalt "muslim-light". Å kjøpe alkohol f.eks. .("haram" ifølge Koranen) er både lovlig og relativt enkelt i begge land. Det er ingen tvang for kvinner til å bruke f.eks. hodeplagg. Ingen av landene har sterke fundamentalistiske muslimske grupperinger. Det er intet problem å komme fra Vesten - folk i begge land er ualminnelig hyggelige mot turister.
Forskjellen er at Malaysia har langt færre innbyggere og har klart å fordele velstanden bedre. I Indonesia havner pengene i færre lommer. 
I Malaysia er det mindre favorisering av familie og venner, og mindre korrupsjon. 
Malaysias statsminister, Mahatir Muhammed eller Dr M som han kalles i avisene, har lengst fartstid blant Asias ledere. Dyktig og autoritær, men samtidig populær. Pluss frittalende i forholdet til USA – eller Store Satan, som mange muslimer nå kaller supermakten.

Verdensbank og utarming
Da den asiatiske økonomiske krisa nådde sitt høydepunkt for fem år siden, valgte Malaysia å fryse sin ringgit-vekslekurs mot dollar, mens Indonesia lot markedskreftene rå og opplevde sin rupiah i fritt fall. Nå er Indonesia en gjeldsslave av Verdensbanken med en stadig mer utarmet befolkning, mens Malaysia kan føre en mer selvstendig økonomisk politikk. 
Et resultat av dette er at mange indonesere i de siste årene har strømmet illegalt til dette nabolandet, på jakt etter jobb. I de siste månedene har Malaysia sendt tusenvis av disse ulovlige immigrantene hjem og tilbake til arbeidsledighet og fattigdom - noe som ytterligere øker spenningen i det indonesiske samfunn.

Julegaver i seksti varmegrader
Mitt Indonesia opphold denne gangen var ca. 5 uker. En svær julegave-container er sendt og ventes til Norge i begynnelsen av november. Etter 6 timer var den ferdigpakket i Surabaya, med 50-60 varmegrader inni containeren. Stufferne tjener 2-300 kroner måneden, men med Jakri som oppdragsgiver blir det selvsagt noe tillegg: Gratis drikkevann, og et par dagers ekstra lønn.
I Sørøst-Asia er nå regntiden i anmarsj. I forgårs regnet det kraftig her på natta, i dag også på dagen. De få gjenlevende rickshaw-kjørere ser fortjenesten ytterligere skrumpe inn. Bangkok melder om oversvømmelser. 
Hvordan er det hjemme? Ingen inntekter for folk i transportbransjen? Eller halve Drammen under vann?